hage og hus

  Tradisjonsrike, norske epleslag er i ferd med å dø ut, men det kan du gjøre noe med.

Ingen andre eplesorter har så lenge hatt en så høy stjerne hos både fruktdyrkere og kunder som Gravenstein. De to første trærne med denne eplesorten kom til Hardanger i 1792. Foto: Åsmund Asdal, NG/ANB

 Ja, vi kan skaffe podekvister fra plantesamlingene våre til dem som ønsker seg et tre av en gammel sort til privathagen eller vil ta opp igjen salgsproduksjon av tradisjonsrike sorter, sier Åsmund Asdal, rådgiver ved Norsk genressurssenter.

 Før ble det dyrket 4-500 eplesorter i Norge, men nå brukes bare rundt 15 moderne sorter, forteller han og legger til at de gamle sortene har egenskaper og en historie som gjør at de bør tas vatre på.

Eplet som forsvant

I samarbeid med skoler, bygdetun og lokale museer tar Genressurssenteret vare på 2-300 ulike eplesorter som har vært vanlige i Norge.

De har også laget filmen «Eplet som forsvant» og inviterer folk til å sende inn epler de er nysgjerrige på.

? Mange slike ukjente epler er nyskapinger som har oppstått fra et enkelt frø, og da har de ikke noe sortsnavn. Men hvis eplene vi får inn er av en ekte sort, kan vi sammenligne dem med eplesorter vi har bevart og finne ut hvilken sort det er, sier Asdal.

83 millioner epler

Hver nordmann spiser i snitt over 13 kilo epler i året, og epletreet er en klar favoritt i norske hager.

Nordmenn har dyrket og spist epler i alle fall siden vikingtiden.

I 2010 hadde vi ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) 14.400 dekar med epletrær, og dermed kan vi høste rundt 83 millioner epler i år.

? Dette er selvfølgelig mange epler, men vi får altså stadig færre typer å velge mellom i butikkene. Bare de som har riktig utseende og andre bestemte kvaliteter overlever i dagens marked. Derfor er det viktig å ta vare på eplearven på andre måter, sier Asdal. (ANB)

Kilde BA

---