Jeg holdt på å bli tatt av en mini tornado i går.

I går morges var min venninne Jannike og meg ute på sjøen for å fiske makrell til lunsj. Etter å han fått 15 makreller var vi nødt til å flytte oss dit som den store etterlengtede torsken holder til.  Den store røde sluken som torsken er så glad i var kommet på og vi slapp ut snøret.
Plutselig ble det veldig stille fra min fiskepartner. Hun ble stående å stirre på de utrolig mørke skyene som var på vei rett mot oss. Hun sa bare: " det derre uværet vil ikke jeg skal komme over oss, vi må flytte oss med en gang". De veldig tunge mørke skyene var formet som en trakt.
Vi fikk heldigvis start på båten med en gang og flyttet oss raskt ca  300 meter. Der stoppet vi for å fortsette fiskingen. Det ble plutselig veldig økning av vindstyrken og det ble etterfulgt av styrt regn. Det kommer ikke mer vann ut av dusjen min engang enn det som kom ned de påfølgende 10 minuttene.
Senere på dagen hørte vi på radioen at det hadde vært en mini tornado i Bergensområdet. Vi var oberbevist om at det nok den vi kunne blitt truffet av hvis ikke Jannike hadde vært så observang.
Vi ble sittende igjen med en del tanker etterpå. Hva hadde sjedd om vi hade blitt truffet? Finnes det sorte hullet som man kan bli dradd ned i?
Det er typisk for meg å være tilstede der hvor noe spesielt skjer, både ved positive og negative hendelser.
En gang havererte kameratgjengen min og meg på et skjer langs svenskekysten. Vi fikk en følelse av at det hadde vært noen før oss som også hadde kjørt på det skjæret, for det hadde fått navnet Normannen. Min far hørte det på nyhetene og tenkte med en gang at det der, det må være Elisabeth og de.
Så kanskje jeg er som katten og har mange liv hva vet jeg.