Hvordan lage en trapp fra a til å.

 Vi skal til å lage en trapp på hytten nå i høst. Jeg har i den forbindelse funnet en fin veiledning til hvordan det skal gjøres. Kanskje det er flere som har planer om å bygge trapp ,så derfor legger jeg det ut på bloggen.

Nå er det bare til å ta på seg snekkerbuksen igjen og lade Black & Deckeren og begynne.

Inngangsparti © Dag Thorstensen

Disse trappene lager du selv

 Dessverre er det mange som sliter med trapper som er vonde å gå i og ikke særlig bedre å sitte på.

Heldigvis er det enkelt å forbedre slike løsninger.
Trapper ved inngangspartiet eller i terrenget er enkle å lage selv.

TRE ULIKE TRAPPER: Her ser du terninger av "trapp med oppsatt trinn", "trapp med trinn oppå vangene" og "trapp med trinnmelomm vangene". © Illustrasjon: Per Christian Tellefsen

Trappeformel og minstemål

En trapp foran en inngangsdør må være minst like bred som døra. Trapper med bredde på 120 cm, tillater at to personer kan passere hverandre.
Utvendige trapper må være slakere enn innvendige trapper. Opptrinnet bør være mellom 12 og 16 cm. Inntrinnet bør være mellom 30 og 40 cm.
For å finne ut det ideelle forholdet, brukes gjerne «trappeformelen»: 2 x høyden på opptrinnet + 1 x lengden av inntrinnet = 63 +/- 2 cm.

Tram eller trappeavsats?

Avstanden fra terskel til terreng avgjør om det blir trapp med avsats (repos) eller tram på terrenget.
For det bør alltid være en plattform foran døra ? enten man går rett ut på terreng eller har en høy grunnmur.
Det bør være plass til en person på avsatsen når døra åpnes.

Materialer og dimensjoner

Bruk kun impregnerte materialer til enkle inngangspartier og ?trapper.
Trappevanger bør være 48 x 148?198 mm.
Typisk trappebredde på 80 cm mellom vangene krever 36 x 98 mm bord.
Er bredden 100 cm, bør du gå opp til 48 x 98 mm. Skal du bruke brede terrassebord (28 x 120 mm), kan spennet være 60 cm.
Tenk på at vann og snø enkelt skal kunne fjernes fra trappa.
Åpne opptrinn kan derfor være en fordel.
Husk å sørge for god fundamentering slik at setningskader og telehiv unngås ? særlig der det er tak, som er vanskeligere å justere.

Rekkverk

Trapper med avsats eller trinn mer enn 50 cm over bakken, bør ha rekkverk som er minst 90 cm over forkant trappetrinn og minst 100 cm over avsatsen.
I forbindelse med bolighus er dette et forskriftskrav (jf. TEK kap. X).

Innfesting og overgang

Trapper som bygges uten frostfrie fundamenter på telefarlig grunn bør festes med et fleksibelt bindeledd til huset.
Dermed kan trappa bevege seg noe ytterst, uten at vegg eller mur skades.
Hvis en åpen tram eller et repos (trappeavsats) skal ha samme nivå som gulvet inne, bør det være en metallrist eller annen form for drenering mot dørterskelen, slik at vann og snø ikke bygger seg opp mot terskelen.

Noen Trappetyper:

Det er flere måter å lage en utvendig tretrapp på, men de vanligste typene er «trapp med oppsatte trinn», «trapp med trinn oppå vangene» og «trapp med trinn mellom vangene».
Et typisk problem er at inntrinnene blir for korte.
1. Oppsatt trinn
Trapp med oppsatt trinn er nok den enkleste å lage.
Brukes det 48 x 148 mm i vangene, får man et perfekt opptrinn for en utetrapp.
Vangene holdes sammen med innvendige tverrbord.

TRAPP 1: Trapp med oppsatte trinn. © Foto: Dag Thorstensen

2. Trinn oppå vangene
Denne trappa består av to vanger, der det er festet trekanter (f.eks. 48 x 148) oppå.
Denne varianten kan vanligvis også kjøpes som byggesett i byggevarehusene.

TRAPP 2: Trapp med trinn oppå vangene © Foto: Dag Thorstensen

3. Trinn mellom vangene
Denne trappa er også enkel å lage.
Når lengden og høyden (stigning) er bestemt ved at vangene plasseres mot reposet e.l., vatres det opp en vannrett strek som trinnene skal flukte med.
Deretter avsettes riktig avstand mellom trinnene, og anleggslektene for hvert trinn skrus fast i vangen.
I tillegg kan det benyttes treskruer fra vangens ytterside, inn i trappetrinnets endeved.
Alternativt kan det skjæres ca. 15 mm dype spor i vangen og felle inn trinnene.

TRAPP 3: Trapp med trinn mellom vangene © Foto: Dag Thorstensen

  Tradisjonsrike, norske epleslag er i ferd med å dø ut, men det kan du gjøre noe med.

Ingen andre eplesorter har så lenge hatt en så høy stjerne hos både fruktdyrkere og kunder som Gravenstein. De to første trærne med denne eplesorten kom til Hardanger i 1792. Foto: Åsmund Asdal, NG/ANB

 Ja, vi kan skaffe podekvister fra plantesamlingene våre til dem som ønsker seg et tre av en gammel sort til privathagen eller vil ta opp igjen salgsproduksjon av tradisjonsrike sorter, sier Åsmund Asdal, rådgiver ved Norsk genressurssenter.

 Før ble det dyrket 4-500 eplesorter i Norge, men nå brukes bare rundt 15 moderne sorter, forteller han og legger til at de gamle sortene har egenskaper og en historie som gjør at de bør tas vatre på.

Eplet som forsvant

I samarbeid med skoler, bygdetun og lokale museer tar Genressurssenteret vare på 2-300 ulike eplesorter som har vært vanlige i Norge.

De har også laget filmen «Eplet som forsvant» og inviterer folk til å sende inn epler de er nysgjerrige på.

? Mange slike ukjente epler er nyskapinger som har oppstått fra et enkelt frø, og da har de ikke noe sortsnavn. Men hvis eplene vi får inn er av en ekte sort, kan vi sammenligne dem med eplesorter vi har bevart og finne ut hvilken sort det er, sier Asdal.

83 millioner epler

Hver nordmann spiser i snitt over 13 kilo epler i året, og epletreet er en klar favoritt i norske hager.

Nordmenn har dyrket og spist epler i alle fall siden vikingtiden.

I 2010 hadde vi ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) 14.400 dekar med epletrær, og dermed kan vi høste rundt 83 millioner epler i år.

? Dette er selvfølgelig mange epler, men vi får altså stadig færre typer å velge mellom i butikkene. Bare de som har riktig utseende og andre bestemte kvaliteter overlever i dagens marked. Derfor er det viktig å ta vare på eplearven på andre måter, sier Asdal. (ANB)

Kilde BA

---

Jeg holdt på å bli tatt av en mini tornado i går.

I går morges var min venninne Jannike og meg ute på sjøen for å fiske makrell til lunsj. Etter å han fått 15 makreller var vi nødt til å flytte oss dit som den store etterlengtede torsken holder til.  Den store røde sluken som torsken er så glad i var kommet på og vi slapp ut snøret.
Plutselig ble det veldig stille fra min fiskepartner. Hun ble stående å stirre på de utrolig mørke skyene som var på vei rett mot oss. Hun sa bare: " det derre uværet vil ikke jeg skal komme over oss, vi må flytte oss med en gang". De veldig tunge mørke skyene var formet som en trakt.
Vi fikk heldigvis start på båten med en gang og flyttet oss raskt ca  300 meter. Der stoppet vi for å fortsette fiskingen. Det ble plutselig veldig økning av vindstyrken og det ble etterfulgt av styrt regn. Det kommer ikke mer vann ut av dusjen min engang enn det som kom ned de påfølgende 10 minuttene.
Senere på dagen hørte vi på radioen at det hadde vært en mini tornado i Bergensområdet. Vi var oberbevist om at det nok den vi kunne blitt truffet av hvis ikke Jannike hadde vært så observang.
Vi ble sittende igjen med en del tanker etterpå. Hva hadde sjedd om vi hade blitt truffet? Finnes det sorte hullet som man kan bli dradd ned i?
Det er typisk for meg å være tilstede der hvor noe spesielt skjer, både ved positive og negative hendelser.
En gang havererte kameratgjengen min og meg på et skjer langs svenskekysten. Vi fikk en følelse av at det hadde vært noen før oss som også hadde kjørt på det skjæret, for det hadde fått navnet Normannen. Min far hørte det på nyhetene og tenkte med en gang at det der, det må være Elisabeth og de.
Så kanskje jeg er som katten og har mange liv hva vet jeg.

Nyt naturens gull nå før det er for sent.

Det er litt trist at sommeren nå er på hell, men på en annen side så blir det litt deilig å trekke inn i huset også. Ikke misforstå meg, for jeg elsker sommeren,men jeg syntes hver årstid har sin sjarm.

  Nå trekker jeg meg litt tilbake fra terassebygging, beising,maling av hus og stelling av bed for en liten stund. For nå skal jeg virkelig begynne å høste grønnsaker og sylte bær.

Det er utrolig trist å se at folk ikke plukker bær lenger. Ungene sykler bare rett forbi store bringebærbusker uten å se til siden engang. Jeg husker godt da jeg var liten. Vi plukket bær hele sommeren og vi nøt det.
Jeg har ikke forandret meg der heldigvis. Det er delig å spise hjemmelaget blåbær, bringebær og plommesyltetøy utover vinteren. Noen blåbær og alle bjørnebærne blir lagt rett i fryseren for det så kjekt å varme opp og ha over isen eller pynte kaker med utover vinteren. Med litt bær og is i frysen så er du liksom alltid beredt hvis det plutselig kommer    noen kaffegjester.
I fjor vinter innførte en ny regel i huset,nemlig at liten og stor skulle drikke ett glass blåbærsaft om dagen. Ikke bare for å få i oss nok antioksidanter, men også for å forebygge sykdom. Noen små triks kan man plukke opp av barnetv. I dette tilfelle fra blå nissene i Blåfjell.



Personlig så er jeg ikke tilhenger av alle vitaminer som folk propper i seg hele tiden. De holder seg ikke friskere av den grunn vil jeg tro. Vi spiser normalt med frukt, hvitløk og grønnsaker og blir veldig sjelden syk og forkjølet.
 Min venninne Jannike og meg har vært på hytten noen dager nå og vi har plukket mange liter blåbær og tyttebær. Litt tidlig for tyttebær enda,men noen er modne. Ikke noe er bedre enn hjemmelaget tyttebærsyltetøy til julemiddagen. Du får et par ekstra bonuspoeng hos svigermor da.
Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal bli for moderne i kostholdet. Vi kan ikke bare spise mat som er dandert pent på tallerken. Det samme gjelder desserter. Du imponerer hvem som helst hvis du lager hjemmelaget blåbærgrøt / bløbærkompott.
Blåbærgrøt: I og med at man ikke alltid har en oppskrift på hytten eller der man er så gir jeg deg en som du klarer å huske og garantert får til.

• Legg blåbærne i en kjele og tilsett så mye vann at det kun dekker bærne
• La bærne koke i to min
• Tilsett litt sukker, men ikke for mye. Det er nemlig deilig å tilsette litt oppå desserten istedenfor
• Bland litt potetmel og kaldt vann (pannekakekonstinens)
• Ta kjelen av platen og tilsett litt og litt mens bærne koker. Den er passelig når den har samme komstinens som grøt (tykningsprossessen fortsetter helt til den blir kald).
• Server med is, fløte,melk eller vaniljesaus

Som en gammel bartender jeg er så må jeg jo også få lagt ved en oppskrift på et par drinker som du med god samvittighet kan nyte. 
'Blueberry decory

• 1 kopp  frosne blåbær
• 1/2 kopp Bacardi eller annen rum
• 1/2 iime juice eller sitronbrus
• 1/2 kopp knust is
• 1/4 kopp sukker             
  

Bringebær decory (høres litt corny ut,men pytt pytt)

•  5 cl rom (kan f.eks. være lys rom, Bacardi Razz eller en blanding av disse).
• Saften fra 1 lime eller litt sitronbrus
• 1 ts sukker, melis eller sirup.
• Evt. 1 cl bringebær sirup (behøver ikke medtas).
• 10 - 15 bringebær avhengig av størrelsen (gjem også evt. 1 til pynt).
• 5 isbiter

Kjør alt i blenderen til det all isen blir knust,men det visste du nok.

Så er det bare til å sette seg godt ned på terassen med teppe og terassevarmer og nyte det lille som kan minne om sommer. Sen sommeren er til for å nytes.